Når man går med metallsøker vil man før eller siden komme i en situasjon hvor man er nødt til å finne frem spaden for å grave frem et eventuelt funn som befinner seg et eller annet sted under jordsmonnet. Litt avhengig av hvor dypt funnet ligger kan man bruke enten en spesialspade, en vanlig stor spade eller en liten hagespade. Et godt hjelpemiddel er en såkalt «pinpointer» som med stor presisjon kan fortelle både hvor dypt og hvor gjenstanden man skal grave opp ligger, da slipper man å grave i et større område enn nødvendig.
Noen gjenstander ligger så grunt at man nesten kan grave dem frem med fingrene, mens andre ligger så dypt at det skal litt seriøs graving til. Felles for dem alle er at det er visse regler man skal forholde seg til, blant annet skal man ikke grave dypere enn hva en plogfure ville gjøre, og man skal aller helst grave på en slik måte at man ikke kan se man har gjort det. Det finnes et engelsk ordtak som sier «leave nothing but your footprint», og det gjelder i aller høyeste grad også som metallsøker.
Som nevnt er en pinpointer et nyttig verktøy da det med stor presisjon forteller hvor gjenstander ligger, noe som gjør det lettere å grave frem uten å skulle grave rundt på måfå og lage flere merker i bakken enn aller høyst nødvendig.
Skal man grave i gressdekket mark kan man ha med seg en eller annen form for kniv eller annen skarp gjenstand som man kan skjære gjennom torven med, hvoretter man forsiktig løfter den til siden. Da kan man legge den pent tilbake igjen når gjenstanden man har funnet er hentet opp av jorden, og ingen kan se det har vært gravd på stedet.
Er det sandgrunn eller dekket av enten steiner eller grus kan det være noe verre, men er man forsiktig går det som regel greit det også så lenge man gjør sitt beste for å rydde etter seg. Det er lite pent hvis man etterlater seg en haug med hull i søkeområdet, og er det i et område som er hyppig brukt av andre enn metallsøkere også, er det lite representativt for hobbyen, og i verste fall kan grunneier nekte videre leting på eiendommen, og da skal det lite til før ryktet sprer seg og man gjør seg selv upopulær i metallsøkermiljøet.
Har man inngått avtale om å søke gjennom et område som likevel skal utgraves senere, for eksempel i forbindelse med en eller annen form for byggeaktivitet, kan man sikkert la hullene være da de neppe vil være til sjenanse for noen senere. Graver man i skogen kan man på samme måte som med torv lage et kutt i lyngen som brettes pent til side mens man graver i skogbunnen. Ta gjerne med et spann eller en form for dekke man kan legge den oppgravde jorden i, da det kan være vanskelig å legge tilbake jord som lett forsvinner ned i lyngen. Legger man jorden i et spann vil det samtidig være enkelt å søke gjennom, eventuelt kan man bruke en sil og sile jorden for mindre gjenstander som kan befinne seg i den.