Kun én av fem ferdigbriller kastes i søpla når de ikke skal brukes lenger. Briller på avveie utgjør en trussel for både naturen og dyrelivet, mener Norges Optikerforbund og Naturvernforbundet.
Hvert år importeres mer enn 300 tonn ferdigbriller til Norge, viser tall fra SSB. De fleste av disse havner på avveie.
På spørsmål om hvor de gjorde av den siste ferdigbrillen sin, svarer 18 prosent at de kildesorterte eller kastet den i restavfallet da den ikke skulle brukes lenger. Resten har dem ett eller annet sted hjemme, har mistet dem eller husker ikke. Det viser en spørreundersøkelse YouGov har gjort for optikerbransjen.
– Jeg er bekymret over at vi ikke har kontroll på fire av fem ferdigbriller. Det betyr at de havner et sted de ikke skal være. Dette kan være et hittil ukjent søppelproblem, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund.
Ferdigbriller er billige masseproduserte briller med lik styrke i begge glass. De selges over alt, fra bensinstasjoner til dagligvarebutikker. 22 prosent av brillebrukere har ferdigbriller, enten som hovedbrille eller tilleggsbrille.
Skader naturen
Naturvernforbundet mener det er svært uheldig om ferdigbriller ikke kastes på riktig måte.
– Ferdigbriller på avveie kan utgjøre en stor trussel for naturen og dyrelivet. Innfatningen til de fleste briller er lagd av plast, som trenger svært lang tid for å brytes ned. Prosessen kan ta flere hundre år, før det blir til mikroplast og senere nanoplast. I mellomtiden lekker det også potensielle miljøgifter, sier Martin Brandtzæg, leder for Naturvernforbundets forbruksarbeid.
I tillegg kan brilleglasset utgjøre en stor trussel for dyr og mennesker dersom det blir knust og får skarpe kanter. Sterke plussbriller kan forårsake brann dersom de ligger i sola.
– Ferdigbriller bør behandles som alt annet avfall når de ikke lenger skal være i bruk. Gi brillen videre eller resirkuler materialet om de ikke kan gjenbrukes. Vi synes at de som selger disse også bør ta dem imot i retur, sier Brandtzæg.
Bruk og kast
Mange optikere tar imot brukte briller og resirkulerer via humanitære prosjekter. Dette gjelder i liten grad ferdigbrillene.
– Disse ødelegges lett og er dermed er ubrukelige til gjenbruk som synshjelpemiddel. De kjøpes for å bli søppel, sier Hans Torvald Haugo.
Ferdigbriller er billigere i Norge enn i en del andre europeiske land.
– Dette øker bruk og kast-mentaliteten. Det betyr gjerne ikke så mye for den enkelte hvor brillene havner, fordi det er snakk om et lite økonomisk utlegg, sier Haugo.
En nødløsning
Mange er ikke er klar over at ferdigbriller er ment som en nødløsning, ikke for permanent bruk.
– Ferdigbriller er ikke individuelt tilpasset og gir derfor ikke den optimale synsopplevelsen. Briller som tilpasses brukeren fungerer bedre på mange måter. De gir skarpere syn, mer behagelig synsopplevelse, mindre anstrengelse for øynene og er laget for den bruken brillebrukeren ønsker, sier Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund.
