– Folk flest er blitt flinkere til å levere inn plastemballasje de siste 5-10 årene, og de fleste er også påpasselige med at emballasjen er tom og ren. Dersom alle lager et nyttårsforsett om å bli litt flinkere i 2018, kommer vi til å få en stor miljøgevinst, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.
Hvert år leverer vi inn over 30000 tonn plastemballasje. Imidlertid gjør mat- og andre produktrester at gjenvinningsarbeidet blir vanskeligere. En landsrepresentativ måling utført av TNS viser at 77 prosent av oss nå og da leverer skitten emballasje i innsamlingsordningen for plastemballasje. Det tilsvarer drøyt 1,8 millioner av landets 2,38 millioner privathusholdninger.
Skyll plasten, eller kast den i restavfallet
Røine forteller at om lag 80 prosent av den innsamlede plasten blir materialgjenvunnet til nye plastprodukter etter å ha blitt sortert i et halvt dusin ulike kvaliteter. Hun har følgende oppfordring til alle som kildesorterer plastemballasjen sin.
– Vær så snill å bare legg tom plastemballasje i plastreturen. Det beste er selvsagt at du skyller vekk produktrestene eller eventuelt gir emballasjen en omgang med oppvaskbørsten. Men dersom det ikke går, er det mye bedre at du kaster den skitne emballasjen i restavfallet, sier Røine.
I målingen svarer 7 prosent av respondentene at de ofte leverer skitten emballasje i innsamlingsordningen for plastemballasje, mens 23 prosent gjør det av og til. 46 prosent svarer at de sjelden gjør det, mens bare 17 prosent med hånden på hjertet kan si at de aldri leverer inn tilgriset plast.
(Pressenytt)
Slik resirkulerer du plastemballasje:
1. Om lag 95 prosent av norske husstander har tilbud om innsamling av plastemballasje, men ordningen varierer fra kommune til kommune. Noen kommuner har plastsekk, noen har dunk, noen bringesystem til returpunkter og noen samler plastemballasjen i fargede plastposer (optibag-system).
2. I innsamlingsordningen kan du levere ren plastemballasje, for eksempel tomme sjampoflasker, ketsjupflasker, kyllingfiletpakker, ostepakker, rømmebegre, vaskemiddelflasker og bæreposer.
3. Mesteparten av emballasjen som er i husholdningene er ren nok når den er tom. Skitten plastemballasje skylles i kaldt vann og gjerne et tak med oppvaskbørsten.
4. Er det for krevende å få plastemballasjen helt tom for produktrester, så gjør den bedre nytte i restavfallet.
(Kilde: Grønt Punkt Norge)
Grønt Punkt Norge:
- Grønt Punkt Norge sikrer finansiering av returordninger for plastemballasje, metallemballasje, glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.
- Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene, og er et nonprofit-selskap med mål om å få alle bedrifter til å ta miljøansvar for den emballasjen de sender ut på markedet.
- Norske bedrifter har et ansvar for emballasjen også etter at den er tom. Som medlem i Grønt Punkt Norge kan bedriften være trygg på dette miljøansvaret ivaretas. I over 20 år har materialselskapene som eier Grønt Punkt Norge sørget for at emballasje over hele landet samles inn og blir gjenvunnet.
