En ny rapport viser at elektrifisering av transport-, bygg- og industrisektoren kan redusere klimagassutslippene i Europa med 60 prosent innen 2050.
I
løpet av 30 år kan CO2-utslippene fra sektorene transport, bygg og
industri reduseres med 60 prosent ved hjelp av elektrifisering, som i
enkelte
land kalles sektorkobling. Det viser BloombergNEF (BNEF) i en ny
rapport utviklet i samarbeid med Eaton og Statkraft.
– EUs mål om å kvitte seg med nesten all bruk av olje og gass innen 2050 krever at hovedkilden til energiproduksjon kommer fra teknologier med lite eller ingen karbonutslipp. Vi har allerede kommet langt med miljøvennlig teknologi som konkurrerer godt med fossilt brennstoff. Studien viser likevel at mye jobb gjenstår, sier Jon Helsingeng, administrerende direktør i Eaton Norge.
Ifølge Victoria Cuming, leder for global politikkanalyse for BNEF, vil elektrifisering være et enormt bidrag for å oppnå regjeringens utslippsreduserende mål.
– Det tar tid for forbrukere, bedrifter og samfunnet å tilpasse seg miljøvennlig teknologi, selv om den er tilgjengelig. Myndighetene må akselerere tilpasningen. Grønn teknologi skaper flere jobber, reduserer utslipp og gjør at vi kan nå klimamålene, forklarer Helsingeng.
Kraftnettet må forsterkes og utvides
I dag utgjør elektrifisering 10 prosent av det endelige energibehovet for sektorene transport, bygg og industri. Ytterligere elektrifisering kan skje både ved direkte og indirekte endringer.
– Direkte endringer kan være økt antall elektriske kjøretøy i så mange deler av transportsektoren som mulig, og elektriske varmesystemer som varmepumper i bygninger og i deler av industrisektoren. Indirekte endringer vil innebære å bruke mer grønt hydrogen som drivstoff i sektorer som til nå har brukt fossilt brennstoff. Grønt hydrogen produseres via elektrolyse ved bruk av fornybare kilder som sol, vind eller vann, forklarer Helsingeng.
BloombergNEF understreker at endringene som trengs krever handling fra beslutningstakere. Myndighetene bør blant annet innføre insentiver eller krav for å redusere varmetap fra bygg, støtte prosjekter for elektrifisering og legge til rette for at grønt hydrogen kan produseres. De bør også vurdere hvordan de kan engasjere energiforbrukere og samfunnet før øvrig, ettersom de spiller en avgjørende rolle for å muliggjøre elektrifiseringen av sektorene.
– Økende elektrifisering vil også ha betydelige konsekvenser for kraftnettet. Beslutningstakere må derfor muliggjøre at kraftnettet forsterkes og utvides, slik at det kan håndtere et høyere energivolum. Det vil i tillegg være nødvendig med batterier og andre kilder til fleksibilitet for å balansere systemet, sier analysesjef Albert Cheung i BNEF.
Rapporten anslår at kraftsystemet i Europa vil trenge 75 % mer produksjonskapasitet innen 2050 når sektorene elektrifiseres, og store deler av dette vil kunne dekkes av vind- eller solkraft. Kraftsystemet må i tillegg være mer fleksibelt for å håndtere ulike energiforbruksmønstre. Samtidig kan de nylig elektrifiserte sektorene øke fleksibiliteten ved at de endrer forbruksmønsteret sitt, forutsatt at riktig teknologi og riktige initiativer er på plass.
Fornybar energi må være løsningen
De skisserte endringene vil gjøre det mulig for elektrisk kraft, både direkte og indirekte, å utgjøre opptil 60 prosent av sektorenes endelige energibehov. De 60 prosentene vil fortsatt være langt unna en total dekarborisering. Det er blant annet krevende for luftfart, skipsfart, langtransport og prosesser som stål- og sementproduksjon å fase ut utslippene totalt.
For å redusere utslippene til netto-null kreves det at myndighetene innfører en mer ambisiøs politikk som baner vei for elektrifisering som løsning, og bringer andre teknologier til markedet, slik som karbonfangst, bruk og lagring (CCUS). Det vil også være viktig å dekke det ekstra kraftbehovet med ren kraft der det er mulig, slik at klimafordelene ved elektrifisering maksimeres.
– Det vil være avgjørende at myndighetene utvikler et kraftmarked som gjør det mulig å forutse nivåer på avkastning, slik at de som utvikler vind- og solprosjekter og planlegger energilagringsanlegg med batterier kan rettferdiggjøre investeringen de gjør, sier Helsingeng.
Henrik Sætness, strategidirektør i Statkraft, understreker at rapporten bekrefter hva elektrifisering betyr for dekarbonisering av samfunnet.
– Rapporten får også frem den viktige rollen fornybar energi har i årene som kommer. Fremover kan ikke fornybare energikilder være en del av løsningen. De må være løsningen.
Studien viser at det er et behov for store politiske endringer og nye markedsdesign, både for å få fart på energiovergangen og for å stoppe at klimagasser hoper seg opp i atmosfæren.
– Selv om viktige reformer for nettregulering har begynt å utvikle seg over hele Europa, har vi en lang vei å gå hvis vi skal gjenskape beste praksis og oppmuntre til innovasjon. Det gjelder spesielt markedsstrukturer som stimulerer fleksibilitet ved bruk av fornybar energiproduksjon, avslutter Helsingeng.